Follo Brukshundklubb

Agility

Nybegynnerkurset i agility var delt opp på tre dager. Det var en teoridel på torsdagen, og praktisk trening på lørdagen og søndagen. På teoridelen fikk vi møte og bli kjent alle vi skulle tilbringe helgen sammen med. Vi fikk vite litt historie og reglementet bak agility, og vi gikk igjennom alle hindrene, slik at vi skulle få en oversikt over hva vi skulle begi oss ut på den kommende helgen. Så var det bare å glede seg til lørdagen!

Lørdagen kom, og det var strålende vær. Vi var på gressbanen ved siden av klubbhuset, med Årungen glitrende i bakgrunnen. Vi begynte dagen med at alle hindrene ble satt opp og vi ble delt inn i grupper. Vi var fem på hver gruppe, med hver vår instruktør. Instruktøren hadde god erfaring, og det benyttet jeg med av, og jeg stilte spørsmål i hytt og pine, og hun var alltid blid og mer en villig til å svare og forklare det jeg spurte om. Vi var fire grupper, med fire poster. Og vi rullerte, slik at alle ekvipasjene fikk prøvd seg på alle hindrene.
Det var mange raser representert. Jeg trodde agility var en typisk Border Collie-sport, men det var bare en der. Det var ellers alt fra schapendoes, riesensnauser og dalmantiner til italiensk mynde, phalene og til og med en mops.

Jeg stilte selv med min golden retriever, Tuva. Jeg har gått litt lydighet med henne og jeg var klar til å prøve noe nytt. Jeg trodde ikke hun kom til å gjøre det noe særlig bra, da jeg synes hun er litt tung i baken. Jeg melte meg egentlig bare på kurset for å avveksle litt fra konkurransetreninga i lydighet. Så feil kan man ta, Tuva var ikke treg i det hele tatt. Hun tok det meste på strak arm. Hun føyk over det meste, og måtte dempes litt for og i det hele tatt greie å få henne til å stoppe på de riktige stedene.
Både jeg og Tuva synes dette var artig, og det tok ikke lang tid før hun fikk en ide om hva hun måtte gjøre på hvert hinder.

Det virket som om kvaliteten på hund og eier var veldig bra, for det virket som om alle mestret det meste. Det var en del hunden som var litt skeptiske i starten, men med litt veiledning og litt overtalelse med en godbit, fant de ut at det var i grunnen ganske gøy. Varme, svette, solbrente, slitne og fornøyde dro vi hjem for å dusje og sove. Min lille pelsdott krabbet opp i senga si og sovnet momentant.

Søndagen hadde samme program. Vi begynte der vi slapp. Hundene hadde blitt varmere i trøya, og det var tydelig at de fleste hundene gledet seg da de ble tatt ut av bilen for å prøve seg på et hinder. Min var helt gal, hun hadde så stor forventning til hvert hinder at hun viste ikke hvor hun skulle gjøre av seg. Og som hun fløy over hindrene, i vill glede! Hun fikk noen favoritter merket jeg, pølsa var en av dem, og bommen og møne var også veldig artige.

Vi merket at hundene hadde lært noe dagen før. Hindrene som var skumle i går, var artige i dag. Hunder som var litt skeptiske, hadde mer iver. De hundene som viste stor progresjon, fikk utfordre seg ved å gjøre hinderet litt vanskeligere, eller at det ble satt opp flere hindre etter hverandre. Dagen gikk fort, vi hadde det jo så gøy, og dagen ble fort slutt. Kurset ble avsluttet ved at vi fikk diplom for vel gjennomført kurs. Jeg er fornøyd med både min og Tuvas innsats, og vi fikk til mer enn det jeg trodde vi kom til å få med oss. Grunnen til det, tror jeg, må være at kurset var godt planlagt, instruktørene var ivrige og kunnskapsrike og ikke minst at agility er GØY!

Stine Espe